Da har tiden kommet for barnebursdag med barnehagegruppa her i huset også. Siden jeg ikke vet hvordan ting gjøres nå for tiden med tanke på å invitere osv fant jeg ut at skriftlig invitasjon er jo kanskje det beste for barna. Da har de noe de kan se på.
Er veldig nervøs for at ingen eller veldig få kommer, men bedre med få enn det ingen. Det er så mange ekle historier der ute om bursdager hvor ingen kommer.
Eldstemann gleder seg veldig til bursdagen. Spesielt til å spise middag som hun kaller det og kake. Nå er det bare å vente så håper jeg noen takker ja til invitasjonen.
Forrige torsdag 9/2 så var jeg på Bryan Adams konsert i Oslo Spektrum. Min søster og jeg var så heldig at vi fikk billetter til konserten av vår mor i julegave så tusen takk mamma 🙂
Jeg har likt musikken han fra jeg var ganske liten og han har virkelig kommet med mange bra sanger som har slått bra an. Han kom på scenen ca 20.15 og det ble veldig bra stemning fra første øyeblikk. Han holder et bra tempo på scenen og de aller fleste sangene jeg ville høre kom. I etterkant slo det meg at han faktisk sang nesten sammenhengende i 2 1/2 time og allikevel er det flere sanger han har sluppet på ulike album som han ikke sang. Det sier noe om hvor mye han faktisk har produsert de siste 30 årene.
Det blir også utrolig stemning når han begynner med Heaven og publikum synger det første verset. Det blir også veldig gøy når Summer of 69 kommer.
Etter at pappa fikk påvist cøliaki i forbindelse med utredning av kreft så sjekket også min søster og jeg meg i 2009.
Vi tok først hjemmetest. Negativ hos meg og veldig kjapt postiv hos min søster. Disse resultatene ble bekreftet med blodprøve hos legen. Min søster har derfor spist glutenfritt og fått det mye bedre.
Jeg tok en ny hjemmetest i 2012 og den var fortsatt negativ.
Siden vitaminmangel bl.a D-vitamin (det har vært dårlig lenge lenge) og B12mangel er vanlig hos de med cøliaki og jeg fikk påvist B12mangel før jul fant jeg ut at det var på tide å teste seg igjen.
I forrige uke tok jeg blodprøve. Med beskjed som vanlig “Er det noe så ringer vi, hvis ikke det er noe galt hører du ikke noe”. Da telefonen ringte i dag var jeg overbevist om at jeg hadde fått postiv cøliakitest.
Det hadde jeg ikke, men blodprøven viste samtidig at jeg kan utvikle det og det er like greit å vite.
For noen dager siden erklærte min datter at hun ville gå på skøyter. Vi kjøpte skøyter til henne og ikke minst innså vi at siden vi selv ikke har gått på skøyter på minst 20 år så måtte både pappaen hennes og jeg ut og kjøpe og for vi hadde ingenting som passet.
I dag var turen kommet for å prøve. Ble litt blandet suksess. Vi hadde det gøy, men personlig følte jeg meg som nybegynner og det var helt forferdelig de første skøytetakene, men jeg skal nok snart prøve meg igjen.
Var også gøy å være tilbake på den banen jeg opprinnelig pleide å gå på skøyter.
I går hadde jeg bestemt meg for å dra til et kjøpesenter sammen med barna mine og min mor. Vi kom ut fra en butikk og skulle gå tvers over gangen for å spise lunsj.
I det ene øyeblikket hadde jeg begge barna der. I neste var minstemann borte. Så bort i 2-3 sekunder og vips så var han borte.
En helt forferdelig situasjon. Jeg visste ikke hvor jeg skulle lete og hadde samtidig et barn til som jeg ville ha kontroll på.
Fikk min mor til å være igjen med eldstemann og fikk snakket med Informasjon som fikk satt i gang en del vektere som skulle hjelpe meg å lete. Tok litt tid så kom det endelig tilbakemelding om at det sannsynligvis var lille gutten min de hadde funnet i en lekebutikk.
Herregud så glad jeg ble da jeg endelig fikk holde han igjen. Det eneste han var opptatt av var ballongen han hadde fått. Han virket uberørt selv om hadde grått inni butikken.
Fortsatt forstår jeg ingenting hvordan han kunne bli borte på den korte tiden og i tillegg klare å komme seg til lekebutikken som lå et lite stykke unna.
Allikevel det viktigste var at han ble funnet og at jeg fikk han tilbake. Ble en grusom dag med mange vonde tanker.
Dette har vært en tøff høst. Mange ting skal på plass med å få barn i barnehage om morgenen og hente om ettermiddagen. Samtidig skal man prøve å komme til en grei tid til jobb og helst kunne gå ikke altfor sent. Så kommer det store utfordringer i nær familie og som man vet kan by på store utfordringer over lang tid fremover. Man skal helst lage sunne middager og ha nok tid med barna før de legger seg. Stadig nytt press og omorganiseringer er det på jobb.
Vel tilslutt går man selv på en skikkelig smell og får høyt blodtrykk og blir sykmeldt. Der er jeg i dag. Noe kan jeg gjøre noe med andre ting kan jeg ikke gjøre noe med.
Nå skal jeg finne ut hvordan jeg skal få mindre stress og gjøre endringer i livet mitt. Det tar nok litt tid.
Etter at pus døde i går i forbindelse med narkose så har jeg vært så urolig for dagen i dag. Den eldste av barna skulle på sykehuset for operasjon og da naturlig nok legges i narkose. Jeg har vært helt vrak det siste døgnet og vært nervøs.
Vi gjorde oss klar og dro avgårde. Vi hadde også fått vite at det ville bli gjort en vurdering i forkant og da vi kom inn til denne så ante jeg kjapt at det ikke ville bli operasjon. Det viste seg at væsken i ørene som har vært der i snart 2 år var borte og at den falske mandelen ikke ga grunnlag for operasjon nå.
Jeg ble lettet og kjenner at jeg har fått en reaksjon på det hele. Engstelsen kunne slippe taket, men det tar litt tid å “lande” igjen når man har vært så nervøs.
Denne dagen startet aldri på noen god måte. Slitne barn og jeg hadde fri i dag så jeg vurderte om de skulle i barnehagen eller være hjemme.
Det endte opp med at de ble hjemme og at vi gikk på lekeplassen.
Jeg fikk underveis en telefon fra min mor. Hun hadde på morgenen levert pusekatten sin til dyrlegen for et planlagt inngrep. Etter kort tid hadde hun fått trist beskjed om at pus døde i forbindelse med at hun skulle legges i narkose. Uff det er trist. Man blir jo veldig glad i dyrene og det var trist at det skulle skje sånn.
Denne uka startet med feiring av 2 årsdagen til minstemann. Det ble nok litt rart for minstemann for det ble mye oppmerksomhet. Maten var det ikke så farlig med, men kake falt veldig i smak og ikke minst noen av lekene han fikk. Det ble en hyggelig feiring og en fornøyd sliten gutt som la seg på kvelden.
Hadde med barna mine på et kjøpesenter i dag og da fant de denne bilen som jeg kaller karusell. Begge har tydeligvis skjønt at for å kjøre må man putte på penger.
Først fikk jeg høre: “mamma kan du putte inn kortet ditt her” og viste meg hvor kortet skulle settes inn for å kunne kjøre. Da hun fikk nei til dette tok det noen sekunder før det kom nytt forsøk: “mamma kan jeg låne kortet ditt”?
Må jo si hun er oppfinnsom og har jo tydeligvis skjønt at det er noe man må betale for her i verden. Ikke minst fikk jeg noe å smile av.
