Etter at eldstemann begynte på ballett (barnedans) etter nyttår så var tiden kommet for å være med på forestilling.
En på premieredagen fredag 26/4 og en på lørdagen.
Tror det var en sliten frøken da forestilling nr 2 var ferdig så det var nok bra det ikke var flere, men det virket som det hadde vært gøy. Det var ihvertfall gøy å få med seg.
#forestilling #barnedans
Ettersom det lenge var uklart hva som ville skje med den gamle bloggen så ble det aldri noen oppfølging av saken “Når livet vender”.
Det ble først snakk om operasjon rett før jul. Den ble utsatt og 7 januar var det tid for innleggelse. Operasjonen ble gjennomført og det ble sagt at resultatet ville foreligge om 3 uker. Da ville vi få vite om det var spredning, eller om de hadde fått fjernet alt. Det gikk 3 uker, 4 uker osv. Da det nærmet seg 7 uker kom det endelig innkalling til samtale. Det viste seg å ikke være kreft i det hele tatt, men heller noe som hadde vokst mye. Uansett det var ikke kreft. Det ble både lettelse og en veldig rar dag. På sykehuset hadde de ikke hatt mange tilfeller av samme typen. Selvfølgelig kommer jo spørsmålet i ettertid, var operasjonen i dette omfanget virkelig nødvendig? Burde de klart å se det med forundersøkelser og flere prøver i forkant? Det får vi aldri vite. Som resultat er det en som sitter igjen med ettervirkninger. Noen vil gå over andre vil aldri kunne gjenopprettes eller forsvinne.
#kreft #ikkekreft #sykehus
Deilig at det ble noen litt varmere dager i forbindelse med påskeferien. Da vi kom til Kragerø for ca 1 uke siden blåste vi nesten bort. I går og i dag kunne vi endelig sitte litt ute. Setter stor pris på det. Dessverre går ferien snart mot slutten.
#påskeferie #påskesol #kragerø
Da er det tid for en ny milepæl for mitt eldste barn. Nemlig en løs tann nede på midten. Plutselig fikk vi høre ved frokosten “mamma jeg har løs tann”. Har blitt snakket mye om i dag og jeg skjønner det. Er jo tross alt noe som både er spennende, men også vondt. Ikke noe godt å se at eldstemann har det vondt. Har også vært mye snakk om tannfeen og den kommer vel på besøk noen ganger hos oss og…….
Yngstemann var veldig misunnelig og gleder seg til å få løse tenner. Det kommer nok snart det og.
#mistetenner #6år #milepæl
I etterkant når jeg tenker på oppholdet i Thailand så har jeg tenkt på hvor utrolig flinke begge barna var på den ca 11 timer lange flyturen ned til Phuket. Tiden gikk med at vi hadde skjermer hvor vi selv kunne bestemme hva man ville ser på og litt spising/drikking innimellom.
Å komme til immigrasjonen var ikke noe trivelig med barn. Tenk at jeg la passene feil og det samme med innreisedokumentene. Han slang alt tilbake til meg på en utrivelig måte, men tilslutt fikk han det som han ville så da fikk vi gå videre.
Lærte også litt om deres kontrollvirksomhet av bagasje dvs tollkontrollen. Tilfeldige personer ble bedt om å legge kofferten (sjelden håndbagasje av typen sekker eller bager) så ble de gjennomlyst. Vi slapp heldigvis dette og det var jeg glad for.
I bussen som skulle frakte oss til hotellet satt det en dame. Jeg som er så vant til å måtte kjempe meg til en plass på bussen så dette som positivt og veldig deilig. Ble fortalt at det kunne ta ca 1 til 1 1/2 time å komme seg til hotellet. På veien dit så vi mye som vitner om at ikke alle har bra steder å bo og at forholdene i trafikken kan få de fleste til å måpe.
Da vi endelig kom oss til reisemålet Kathatani Phuket Beach Resort så var det veldig uvant og litt utrygt at det var egne folk som passet på koffertene våre. Tar litt tid å skulle slippe kontrollen og la andre passe på i et fremmed land. Mottakelsen i resepsjonen var også veldig bra. Vi fikk en rosa drikke og blomster satt sammen til et smykke. Til tross for at vi ikke hadde blitt lovet rom i følge reiseoperatøren før kl 15 var de tidlig på tilbudssiden med å tilby oss et måltid som kompensasjon da rommet ikke var klart rundt kl 13.30-14. På dette tidspunktet var vi så trøtte at vi var 2 voksne som var nær ved å sovne i bassenget. Da valgte vi å gå opp og sette oss i resepsjonen. Da vi endelig fikk rommet var det rett i seng for å hvile, Det ble hvile i 3 timer. Så var det på tide å finne et sted å spise.
Å omstille seg til Thailandtid gikk egentlig ganske greit. Også for barna. Litt rart den første dagen så var det gjort. Riktignok har ungene trengt å sove litt innimellom under oppholdet, men allikevel gikk dette å omstille seg veldig fint.
Vi sto opp ca 9-9.30 hver dag og spiste frokost. Deretter var det solkremsmøring før vi i løpet av oppholdet fikk prøvd alle bassengene og badet mye. Fint at de hadde både en lekeplass innendørs hvor døra var låst slik at barn ikke bare kunne rømme. Veldig bra med eget basseng for barn med både sklier og “vannkanoner”
Maten var ikke nødvendigvis det jeg var mest fornøyd med, men fant nå alltids greie alternativer. Ikke så lett med kresne barn heller som ikke vil ha hva som helst. Ble litt bedre da vi fant en restaurant som hadde kjøttboller og makaroni/potetmos.
Utflukt med små barn som lett kan miste tålmodigheten var også noe vi var skeptisk til. Vi sjekket etter hvert mulighet for å leie båt med fører privat. I utgangspunktet noe jeg vil anbefale, men det er greit å forsikre seg om spesielt transporten fra og til hotellet og hvordan den faktisk skal foregår samt når de dukker opp. Det som var deilig med å ha båten for seg selv var at vi kunne gjøre som vi ville. Vi kunne se alt veldig godt uten å måtte kjempe om plassen med andre. Bortsett fra motorproblemene på vei ut til øyene så ble det en fin tur. Herlig å snorkle mellom “fjellene” ved Phi Phi øyene. De hadde snorkeutstyr vi kunne låne og vi ble tilbudt vann og thailands cola. Vi stoppet på Phi Phi Don for å spise. Det var en interessant prosess da vi skulle legge til. Båtene lå tett i tett, men fører av båten tvang seg mellom 2 andre båter.
“Discotaxi” var også morsomt, men viktig at man sier ifra at man skal ha musikk. Alle spilte nemlig ikke det.
Flyturen hjem tok omtrent 13 timer. Det ble en lang tur hjem, men det er godt å ha vært i Thailand for det var spesielt å ha opplevd det.
Da vi kom hjem var det ikke så lett å omstille seg tidsmessig. Første natta sto minstemann opp kl 3 om natta og vi som familie har vel aldri vært så tidlig ute på lørdagshandel at vi nesten var på butikken i det de åpnet. For barna var de sånn noenlunde tidsomstilt i løpet av 3-4 dager og det ble vel omtrent det samme for oss voksne.
#thailand #Phuket # utfluktphuket #phiphi
I dag var det klart for Disney on ice på Fornebu med Frost/Frozen. Var veldig spent på om det ville være interessant med dette showet for eldstemann og ikke minst om hun ville klare å sitte stille.
Det første er jeg litt usikker på. Hun fulgte med, men vanskelig å vite om det engasjerte eller ikke. Å sitte stille gikk for det meste greit. Hun holdt ut muligens takket være litt drikke og en kikkert. Ikke verst for en snart 4 åring.
Personlig likte jeg showet ganske godt. Var på det da jeg var en del yngre tror jeg da så Skjønnheten og udyret.
Ålreit å prøve dette og. Minstemann koste seg hos dere mormor og var kjempefornøyd han og.
Etter at eldstemann var mus og hadde hale i en forestilling før jul har hun spurt flere ganger om jeg kan lage en. I dag tok kreativiteten overhånd og det er helt utrolig at noe så lite kan gjøre så stor lykke og gjøre henne så glad og fornøyd.
Da vi dro fra Radiumhospitalet for siste gang i 2010 så håpet jeg at aldri mer skulle sette min bein på dette forferdelige sykehuset igjen. Noen måneder senere var pappa død.
8 år etter sitter jeg her fordi min søster skadet seg for noen uker siden. Beinet hovnet opp og det ble sjekket om det var blodpropp. Det var det ikke og hun ble sendt hjem. Da ultralydundersøkelsen ble gjennomført stoppet de opp akkurat nedenfor lysken. Beinet fortsatte å være hovent så det ble tur til fastlegen. Der ble hun sendt videre til akuttmottaket på lokalsykehuset. Etter ny ultralyd ble det oppdaget en klump/masse i magen. Etter videre undersøkelser kom beskjeden “Kreft”.
Nå sitter vi atter en gang på Radiumhospitalet og håper inderlig at man kan gjøre noe og at hun blir frisk igjen.
Fy f dette er jævlig ikke minst for hun som sitter midt oppi det hele.
Lenge siden sist jeg har skrevet.
Tiden etter jul handlet mye om å prøve å bruke de enorme snømengdene mest mulig. 2 barn var veldig fornøyd med snøen og syns det var gøy med både akebrett og grille pølser i bålpanne i hagen. Det var veldig mye snø og til tider ganske glatt. Fortsatt får jeg høre fra barna mine da vi kom ned til Kragerø resort til vinterferien og skulle opp den lange bakken opp til resorten. Den var så glatt at jeg rett og slett ikke klarte å komme meg opp på første forsøk. Etter en interessant manøver klarte jeg å snu bilen rundt så jeg kom meg ned bakken med fronten. Svingen med forhøyet midttdeler gjorde det vanskelig å få fart nok til å umiddelbart komme seg opp bakken. Heldigvis klarte jeg det på 3 forsøk og barna snakker fortsatt om dagen da mamma var så flink og kom opp bakken.
For første gang fikk begge barna prøvd seg på skøyter og det mestret de bra. Interessen derimot sank etterhvert.
Denne våren har dagene bare fløyet av gårde. Jeg tok siste delen av lederutdanning på UIT og jobbet mye for å få levert de obligatoriske arbeidskravene. Heldigvis fikk jeg bestått på alle til tross for et gruppemedlem som gjorde sitt til at vi 2 andre måtte jobbe rimelig intens i noen dager for å dekke opp for det 3 person skulle gjort.
Etter et par måneders pause ble minstemann syk igjen og midt i streptokokkperioden ble han diagnotisert med salmonella. Har virkelig fått erfare hvor ensidig opptatt helsepersonell er av at har man diare ja da er det omgangssyken. Jeg var helt sikker på at det var noe mer og fikk rett. Det endte med sykehusinnleggelse. Midt oppi dette skulle jeg ha eksamen og hvordan i all verden jeg klarte det og sto er jeg fortsatt ikke helt sikker på. Hele mai gikk med til sykdom, lesedager og eksamen. Den dagen jeg fikk mitt 3 eksamensresultat og det viste seg at jeg hadde stått var jeg så utrolig stolt. Kan man klare så mange utfordringer som jeg hadde i denne perioden og faktisk stå på eksamen med akseptable resultat så har man virkelig grunn til å være stolt.
Når jeg nå ser tilbake på tiden på jul og ikke minst dagene mellom jul og nyttår så savner jeg dem. Ok så ble det litt rart at svigermor havnet på sykehjem bare 5 dager før jul, men det var høyst nødvendig.
Å få diagnosen frontallappdemens, vel det er en forferdelig sykdom. Spesielt det å se på fra et pårørende perspektiv. Enda verre må det være for den som får den sykdommen.
Uka før jul tilbrakte jeg i stor grad sammen med barna. Sene frokoster og mest mulig hygge. Var innimellom både på besøk hos svigermor og i leiligheten hennes for å ordne litt småting der.
Barna gledet seg veldig til jul så juletreet ble pyntet tidlig og det ble både julefilmer og filmer etter valg fra barna. Da julaften kom ble den for første gang på lenge sånn som jeg har ønsket med. Det meste var klart på forhånd med rydding, vasking, dekking av bord osv. Så for en gangs skyld kunne jeg faktisk sette meg ned og se på Donald og vennene uten at jeg måtte stresse med å gjøre mye annet. Det var så fint. Dessuten var jeg ikke like sliten som vanlig siden jeg faktisk kunne ta det litt med ro. Maten var klar til kl 17 og det ble et godt måltid. Vi fikk pakket opp gaver og t.o.m julenissen var på besøk.
Dagene mellom jul og nyttår var hele familien sammen. Vi spiste frokost sammen og grillet i hagen. Så på filmer og generelt gjorde ting sammen alle sammen.
Da vi så kom over i det nye året ble det som vanlig en brå vending til den vanlige hverdagen med stress og mas.
Det aller beste med denne jula til tross for at jeg fikk kraftig bestennelse i armen og knapt kunne bruke den var at begge ungene var friske. Det var jeg veldig glad for.
