- 22.01.2018 kl.12:11 i Blogg
Når jeg nå ser tilbake på tiden på jul og ikke minst dagene mellom jul og nyttår så savner jeg dem. Ok så ble det litt rart at svigermor havnet på sykehjem bare 5 dager før jul, men det var høyst nødvendig.
Å få diagnosen frontallappdemens, vel det er en forferdelig sykdom. Spesielt det å se på fra et pårørende perspektiv. Enda verre må det være for den som får den sykdommen.
Uka før jul tilbrakte jeg i stor grad sammen med barna. Sene frokoster og mest mulig hygge. Var innimellom både på besøk hos svigermor og i leiligheten hennes for å ordne litt småting der.
Barna gledet seg veldig til jul så juletreet ble pyntet tidlig og det ble både julefilmer og filmer etter valg fra barna. Da julaften kom ble den for første gang på lenge sånn som jeg har ønsket med. Det meste var klart på forhånd med rydding, vasking, dekking av bord osv. Så for en gangs skyld kunne jeg faktisk sette meg ned og se på Donald og vennene uten at jeg måtte stresse med å gjøre mye annet. Det var så fint. Dessuten var jeg ikke like sliten som vanlig siden jeg faktisk kunne ta det litt med ro. Maten var klar til kl 17 og det ble et godt måltid. Vi fikk pakket opp gaver og t.o.m julenissen var på besøk.
Dagene mellom jul og nyttår var hele familien sammen. Vi spiste frokost sammen og grillet i hagen. Så på filmer og generelt gjorde ting sammen alle sammen.
Da vi så kom over i det nye året ble det som vanlig en brå vending til den vanlige hverdagen med stress og mas.
Det aller beste med denne jula til tross for at jeg fikk kraftig bestennelse i armen og knapt kunne bruke den var at begge ungene var friske. Det var jeg veldig glad for.
#frontallappdemens #jul #demens