I lengere tid nå har min datter snakket om at hun er 2 år og blir 3 år. I dag kom endelig dagen hvor hun fylte 3 år. Hun har hatt ønske om rosa kake og da ble den selvfølgelig en rosa kake. Den ble utformet underveis. Jeg bare begynte et sted og så ble den til slutt som bildet viser. Det som var hyggelig var at det virket som hun satte pris på gavene hun fikk. Hun så ordentlig på dem før hun la dem til side. Menyen var taco. Har blitt så lei av at enkelte andre serverer pølser i hver eneste bursdag. Pølser er ok, men det kan være ok å forandre det hele innimellom. Det trenger ikke å bli så dyrt å lage noe annet. I kveld var det en svært fornøyd 3 åring som la seg selv om hun egentlig ikke hadde så lyst til å legge seg, men hun var til slutt så trøtt at hun sovnet nesten med en gang hodet traff puta. 3 år går virkelig fort. Jeg fatter ikke hvor de 3 årene har blitt av. Nå tror jeg det er leggetid for oss voksne og. Har vært litt å ordne og styre med hele helga. Nå blir det godt å hvile litt, men det viktigste er at jeg har en fornøyd 3 åring som smilte og sa hun var fornøyd med dagen før hun la seg.
Kjenner jeg er ganske lei vinteren nå. De siste dagene har det byttet mellom å snø, sludd og regn.
Det blir veldig skummelt å gå ute når det fryser på. Hvis det først skal komme nedbør så kan det komme som snø og bli liggende til alt smelter.
Ikke er det noe gøy å ta med barna ut heller i og med at det er mange steder med mye is eller store vanndammer. Noe som fremstår ganske motstridende.
Nå gleder jeg meg til våren. Ta frem utemøblene og kose seg ute. Det blir deilig. Eldstemann gleder seg til vi kan ta frem hoppeslottet igjen. Blir kanskje morsommere nå som yngstemann begynner å bli så stor at de kan hoppe sammen.
Jeg fikk en veldig fin gave av barna mine i dag. Min kjære og jeg har snakket om gaver som betyr noe. Han hadde derfor funnet ut at han ville se om han klarte å tegne fra barnehagebildet av eldstemann. Han har ikke tegnet så mye før, men han gjorde en veldig god jobb med de tegnesakene han hadde tilgjengelig. Jeg setter stor pris på at noen vil bruke tid på å gjøre noe sånt for meg og jeg ble oppriktig glad for dette. Dette skal jeg ta godt vare på 🙂 Tusen takk til barna mine og min kjære.
Dvs det ble jo selvfølgelig ikke noe hopprenn. Det forsvant i tåka. Typisk når jeg endelig skulle se mitt første hopprenn live. God stemning var det allikevel.
Blir vel en stund til jeg prøver igjen å dra til Holmenkollen for å se hopprenn.
I dag har jeg hatt en fin dag med barna mine. Ok så er det til tider de som sliter meg mest ut, men et smil fra dem og man glemmer det meste. Jeg liker å være sammen med dem. I 2 omganger i dag hadde vi det veldig gøy med å male. Litt av “kunsten” ser dere på bildet.
Det som var morsomt å se hvor engasjerte de var og vi hadde det veldig gøy.
Midt oppi alt så merker jeg at det er en del artikler om diverse i det siste som har irritert meg. F.eks syns det har blitt for mye likestilling og når ikke jenter i barnehagen på karneval kan få være prinsesser hvis de vil det og supermann for gutter så syns det har gått for langt. La dem få ha på de de vil. Uansett hvor mye likestilling det er så er jenter, jenter og gutter, gutter. Allikevel om en jente stiller opp i prinsessekostyme så betyr ikke det at hun ikke kan lære at hun kan bli hva hun vil hvis hun går inn for det. Det er vårt ansvar å heller fokusere på sistnevnte setning.
Ikke gjør det meg noe heller å jobbe kortere dager fordi jeg vet at barna mine ikke orker lange dager i barnehage. Ok så blir jeg ikke stor karrierekvinne. Ihvertfall ikke de nærmeste årene, men jeg liker tiden med barna mine. De gir meg veldig mye. La meg ta det valget selv og at vi i familien finner den løsningen vi syns er best. Jeg har tatt et bevisst valg.
Og en ting til som dukket opp på mailen min en dag i et nyhetsbrev. “Har barnet ditt nok venner?” Akkurat som man ikke er bekymret nok fra før av så skal man også få tilsendt bl.a den typen ting? Jeg blir litt lei og frustrert av alle ekspertene og ikke minst mange av artiklene som bare gjør at du tenker mer og bekymrer deg enda mer………….
Ok denne jula har så langt ikke blitt i nærheten av hva min kjære og jeg trodde. I hvert fall ikke når det kommer til alenetid.
Ekspertene kan si så mye de vil at man må holde på rutinene når det gjelder barna også i jula, Vel vi har virkelig prøvd, men det var akkurat som småtassene forstod at nå var det endring i sikte og de nekter å sove. Vi har i grunnen prøvd det meste, men barna slår seg vrang hver gang de skal legge seg.
Det er nok mye vi voksne ikke alltid forstår og det er sikkert ikke så lett å være liten og i tillegg være litt redd. Redd for senga, de skumle bamsene under senga eller ikke minst de skumle drømmene. Når vi nå har blitt voksne så husker vi ikke så godt hvordan det var å være liten.
Det er godt å ha mamma og pappa. Da blir jo alt så mye tryggere.Så da får det være da at vi kveld etter kveld må bruke masse tid på å få dem i seng eller å sitte med dem i sofaen etter såkalt leggetid. Som alt annet er dette helt sikkert en fase som etter hvert vil gå over. Når det kommer til stykke så ofrer jeg av min “egentid” om kvelden hvis det bidrar til at barna mine føler seg trygge på at jeg er der for dem uansett.
Nå går det endelig i riktig retning med eldstemann. Fikk forhåpninger om å komme hjem i dag, men ble utsatt til i morgen. Best med litt mer behandling på sykehuset.
Litt stusselig å være på sykehus, men glad det ikke er som for mange år siden hvor foreldre ikke fikk være hos barna sine på sykehuset hele døgnet. Mange med dårlige minner fra den tiden.
Nå vet vi resultatet av kritikkverdig avgjørelse fra den andre legevakta. Innleggelse på sykehus for mitt eldste barn. Det kan bli 1 dag og det kan bli i 7 dager. Antageligvis blir det kanskje et sted midt i mellom. På legevakta der det ble tatt en svært svak avgjørelse inntømmet i går en av sykepleierene at de hadde reagert da legen sendte barnet mitt hjem.
Vi får ikke gjort så mye med det nå, men vondt å tenke på. Nå vil jeg bare at eldstemann blir frisk igjen så fort som mulig.
Av dette har jeg nok en gang fått erfare at man til tross at man er prisgitt legene så er det mange man ikke kan stole på. Man må selv sette seg inn i en del så man vet når man må begynne å stille spørsmål og ikke automatisk godta ting……………
Er det en ting jeg dessverre har fått erfare denne uka så er det at ikke alle leger på legevaktene rundt omkring tar de minste pasientene nok på alvor. Det er for lett å avfeie dem med at de er små og det er vanlig at de er mye syke og kan ha feber i mange dager. Hvis det er undersøkelser de ikke får tatt som er en del av standarden når man kommer inn med enkelte symptomer så kan det få store konsekvenser for barnet. Det ser vi nå. Etter 2 ekstra dager uten medisin så er tilstanden veldig dårlig for mitt eldste barn.Legene vet at ikke alle de små pasientene er enkle å samarbeide med. Da må de ta ansvar for å ha teknikker som gjør at de som leger får i størst mulig grad tatt de undersøkelsene de skal.
Jeg er ganske irritert og oppgitt over denne legevakta fra fredag og i det minste glad for at mitt barn blir tatt mer på alvor på denne legevakta vi er nå. Så får vi se hvilke konsekvenser dette får for barnet mitt………….. Det er smertefullt å se et sykt barn som har det veldig vondt og som burde fått bedre hjelp for 2 dager siden.
I går var det tid for julebord på hotellet sammen med familien. Var lenge i tvil om enkelte av oss kunne gå da vi etter mange dager med feber for det eldste barnet ville sjekke ut det hele på legevakta. Legevakta er ikke oppe før kl 16 og da er det ikke så enkelt for oss som er på fremmed sted å gå til fastlegen heller.
For å gjøre en lang historie kort fikk alle sammen vært med på julebordet. Eldstemann hadde en liten opptur i formen og orket å være der.
Fikk ikke noe klart svar på hva som er galt med eldstemann og dessverre har ikke eldstemann blitt noe bedre heller 1 døgn etter legevaktbesøket. I morgen drar vi hjem og jeg regner vel med at det blir nytt besøk hos legen.
Avslutningsvis angående julebordet. Veldig mye god mat. Mye å velge mellom av både kalde og varme retter. Vi fikk muligheten til å nyte det og minstemann koste seg veldig.
